Varmesjokkproteiner blir omtalt som menneskets superpower. Hvorfor? Fordi de kan reparere og beskytte proteiner inne i cellene våre mot skade og sykdom, og bidra til bedre helse og lengre levetid.
Å ta sauna er en av flere ting som øker produksjon og aktivering av varmesjokkproteiner, også kalt Heat-Shock Protein (HSP). Varmesjokkproteiner en stor gruppe proteiner som blir laget i cellene når de blir utsatt for forskjellig type stress, som UV-stråling, giftstoffer, trening og sårskade. Varme er også en form for stress (varmestress).
En studie viste en økning på hele 49% av varmesjokkproteinet HSP72 ved bruk av sauna. I en annen studie, der menn og kvinner ble utsatt for dypvevsvarmeterapi i seks dager, økte deltakernes nivå av varmesjokkproteinene HSP70 og HSP90 med henholdsvis 45% og 38%.
Aktivering av varmesjokkproteiner skjer innen 30 minutter etter varmestresseksponering og vedvarer i opptil 48 timer.
Celler, DNA og varmesjokkproteiner
Menneskekroppen består av mellom 30 og 40 billioner celler, inndelt i 220 ulike cellertyper med forskjellige oppgaver. I cellekjernen finner vi arvestoff (DNA), som styrer alt som foregår i cellen. DNA inneholder genetisk informasjon, som gjør oss i stand til å produsere mer enn 100 000 forskjellige proteiner, som spiller avgjørende roller for så og si alle biologiske prosesser.
Hvert protein har en unik rekkefølge av aminosyrer. Den genetiske koden i DNA-et bestemmer rekkefølgen på aminosyrene i hvert enkelt protein. Rekkefølgen bestemmer hvilke egenskaper proteinet har og hvordan det fungerer.
Noen proteiner er byggesteiner i kroppen, og er bl.a. nødvendig for å danne skjelett, organer, muskler og bindevev. Andre proteiner utfører spesielle oppgaver mellom cellene eller har f.eks. som oppgave å beskytte mot infeksjoner (antistoffer).
Varmesjokkproteiner fungerer hovedsakelig som chaperoner: proteiner som hjelper andre proteiner med å utføre sine oppgaver. De flytter seg rundt i cellen, bl.a. for å redde skadde proteiner. Varmesjokkproteiner spiller en fremtredende rolle i mange cellulære prosesser, inkludert immunfunksjon, cellesignalisering og cellesyklusregulering.
Å øke produksjonen av varmesjokkproteiner, kan forhindre proteinforstyrrelse og aggregering (proteiner som klumper seg sammen/plakk) og beskytte mot kroniske og degenerative sykdommer, som Alzheimer. Ved Alzheimer skjer karakteristiske forandringer i hjernen, hvor det bl.a. dannes plakk av «feilproduserte» proteiner.
Økt produksjon av varmesjokkproteiner kan bidra til raskere restitusjon og varmeakklimatisering.
Sauna og helsefordeler
I 2021 publiserte forsker og cellebiolog Rhonda Patrick (Found My Fitness) en omfattende gjennomgangsartikkel; Sauna use as a lifestyle practice to extend healthspan i ScienceDirect.
Her kom det frem at mengde: hvor ofte og jevnlig man tar sauna, har innvirkning på effekten av helsefordelene. Å ta badstue 4-7 ganger i uken, er bedre for helsa enn å ta badstue 1-3 ganger i uken. Å ta badstue 1-3 ganger i uken, er bedre enn å ikke ta badstue.
Jevnlig og hyppig bruk av badstue ser ut til å redusere sykelighet og tidlig død av «alle årsaker» med opptil 40%.
Menn som brukte badstue 2-3 ganger i uken hadde 27% lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom sammenlignet med menn som ikke brukte badstue. Menn som brukte badstue omtrent dobbelt så ofte, 4-7 ganger i uken, hadde 50% mindre sannsynlighet for å dø av hjerte- og karsykdom.
Studien, Kuopio Ischemic Heart Disease Risk Factor (KIHD), avslørte også at hyppig bruk av badstue reduserte risikoen for å utvikle demens og Alzheimer sykdom. Menn som tok badstue 4-7 ganger i uken hadde 66% lavere risiko for å utvikle demens og 65% lavere risiko for å utvikle Alzheimers, sammenlignet med menn som tok badstuen én gang i uken.
Det viste seg også å være 77% mindre sannsynlighet for å utvikle psykotiske lidelser ved bruk av badstue 4-7 ganger i uken, uavhengig av kostholdsvaner, sosioøkonomiske status, fysisk aktivitet og inflammatorisk status. I tillegg kom det frem at badstuebruk kan bidra til å bevare muskelmasse og motvirke sarkopeni (musklesvinn som er vanlig hos eldre).
Blant høydepunktene nevner cellebiologen varmesjokkproteiner. At jevnlig bruk av badstue optimaliserer stressresponser ved hjelp av bl.a. varmesjokkproteiner.
Varmesjokkproteiner, sauna og Alzheimer
Patrick ble for alvor interessert i varmesjokkproteiner etter et eksperiment hun gjorde som student på nematoder (rundorm). Hun injiserte ormene med amyloid-beta 42, et protein som er forbundet med Alzheimer. Ormene fikk lammelser, som ble reversert når hun etterpå ga dem en boost av varmesjokkproteiner.
– Varmesjokkproteinene beskyttet mot dannelse av plakk, forklarer hun i et intervju, etterfulgt av at det var et a-ha-øyeblikk. – Wow, disse varmesjokkproteinene gjør noe kult.
Bananfluer og varmesjokkproteiner
Det var et «mislykket» forsøk på bananfluer i 1960, i et varmeskap, som førte til navnet «varmesjokk»proteiner. Forskeren Ferruccio Ritossa opplevde at temperaturen i varmeskapet ble skrudd opp for høyt. Flere bananfluer døde, men noen overlevde. Hvorfor? Da han forsket videre på de overlevende fluene, viste det seg at fluene tilpasset seg høyere temperaturer når de ble utsatt for korte perioder med høy varme. Det ble beskrevet som en varmesjokkrespons.
I 1974 fant forskeren Alfred Tissières ut at responsen skyldtes varmesjokkproteiner. Senere ble det avdekket at varmesjokkproteiner blir produsert når organismer blir utsatt for ulike typer stress, ikke bare varme. Ved trening øker varmesjokkproteinene og flytter seg rund for å redde skadde muskelceller og forbedre restitusjonsprosessen.
Andre ting som også øker produksjon av varmesjokkproteiner, er bl.a.:
– Et varmt bad eller boblebad (regelmessig).
– Hot yoga (regelmessig).
– Eterisk lavendelolje (HSP70)
– Sulforafan i brokkolispirer (HSP70)
… for å nevne noe.
Nøkkelen ser ut til å være gjentatt eksponering for å få en stabil økning i varmesjokkproteiner.
Ikke medisinske råd
Innholdet i artikkelen er ikke medisinske råd.
Selv om flere studier viser at personer med visse type hjerte- og karsykdommer kan oppleve forbedring av sine symptomer ved bruk av badstue, alltid rådfør deg med lege før badstuebruk hvis du er diagnostisert med hjerte- og karsykdom, eller er usikker av andre årsaker. Ikke ta badstue hvis du har feber eller er gravid.
Badstue er et verktøy, en life hack, i hverdagen som kan bidra til mer velvære, økt livskvalitet og bedre helse.
Tekst: Trine Dahlman
Bilder: Henrik Beckheim/Shutterstock
Legg igjen et svar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.