To måneder med infrarød sauna har gitt fordeler jeg ikke forventet

Da jeg pakket opp og satt saunaen sammen for første gang, tenkte jeg på de mange helsefordelene jeg hadde hørt om. Færre muskelsmerter, penere hud og mer energi. Blant annet. Men saunaen skulle vise seg å ha flere positive overraskelser på lur!

Jeg vet ikke om det skyldes ME-diagnosen min, eller at vi har flyttet til hus og ikke lenger har radiatorvarme inkludert i husleien. (Nå kan vi velge mellom å ha det varmt og deilig hele året, eller bli slått personlig konkurs av Hafslund.) Det jeg vet, er at jeg har vært sammenhengene frossen siden oktober. Spesielt føttene og hendene. Og bena. Og armene. Og resten av kroppen. Denne vinteren kjøpte jeg min første pysj som voksen. Samtidig begynte jeg å gå med ullundertøy inne.

Bedre livskvalitet?

Her kommer saunaen inn i bildet. Det som opprinnelig skulle være et helsefremmede tiltak, har vist seg å bli det eneste som klarer å varme opp kroppen i vinterkulden. Å synke ned på stolen, trekke opp glidelåsen og kjenne varmen trenge inn gjennom huden, gir en større lykkefølelse enn jeg hadde kunnet forestille meg! En halvtime på seksti grader, etterfulgt av en passe varm dusj, og vips! Jeg spenner ikke lenger samtlige muskler av kulde.

Å fryse er ikke spesielt sunt når man er kronisk syk. Å være glad, som jeg blir av å sitte i saunaen og å føle meg varm og fresh etterpå, er veldig sunt for kropp og sjel. Konklusjonen er innlysende. Saunaen bidrar til bedre livskvalitet – i hvert fall i vinterhalvåret.

Noen ganger tar jeg med en bok og leser mens svetten renner. Plutselig melder timeren fra om at det har gått 30 minutter. Andre ganger hører jeg på lydbok, eller en meditasjonsvideo på Youtube. Alt etter hva jeg føler for der og da. Dette har blitt min kvalitetstid.

Kneet mitt elsker sauna

Nylig fikk jeg vondt i kneet etter noe så tåpelig som å ha sittet lenge med beina i kors i spisesofaen. Kneet gjorde vondt å berøre, og det gjorde vondt å gå i trapper. Jeg tenkte at jeg måtte leve med ubehaget til det gikk over om en dag eller to, og gikk som planlagt i saunaen samme kveld.

To timer senere slo det meg: Jeg hadde overhodet ikke vondt i kneet lenger! Riktignok var det fortsatt litt ømt når jeg berørte det med fingeren, men ved bevegelse kjente jeg ingenting.

Også muskelsmertene som rygg-skoliosen min iblant trigger, reduseres etter en økt i saunaen. Det endrer naturligvis ikke problemet, men som kronisk syk tar man imot absolutt all smertelindring man kan få med veldig åpne armer …

Mannfolk!

Jeg har forsøkt å overtale samboeren min til å forsøke. Han veksler mellom å ha vondt i venstre skulder og kne, og jeg er overbevist om at en fast, infrarød saunarutine ville ha gjort ham godt. Han hevder derimot hardnakket at det holder med saunaøktene han tar etter trening hos Sats.

– Det er ikke det samme! forsøker jeg, foreløpig til ingen nytte.

Ikke bare svetter jeg mer intenst i en infrarød sauna enn gjør i en vanlig sauna. Jeg slipper også fremmede, nakne folk rundt meg. For all del, nakenhet er naturlig og det er hyggelig å møte mennesker. Men nettopp det å kunne trekke meg tilbake, lukke døren og krype inn i min egen varme sauna-verden, er en stor del av gleden ved ritualet.

Det beste i verden er rart

– Hvor er du? roper samboeren min.

– I saunaen, roper jeg tilbake.

Han åpner døren, kikker inn, strever noen sekunder med å holde latteren inne. Så gir han opp.

– Ha, ha, det ser ganske rart ut! sier han.

– Ja, smiler jeg og lener meg fornøyd tilbake.

Han skulle bare ha visst.

Kanskje en dag! I mellomtiden nyter jeg fordelene videre alene.

Les Mettes historie rett etter oppstart her