Gjengitt fra KK.no
Har du tilgang til en badstue?
Da er det lurt å sette av 30 minutter i varmen så ofte du kan – det kan nemlig forlenge levetiden din!
Finner elsker å tilbringe tid i sauna, og det er en god grunn til det. Ikke bare fordi det er varmt og behagelig, men også fordi det er bra for helsa. Det viser seg nemlig at regelmessige turer i badstua minsker risikoen for hjerte- og karsykdommer, plutselig hjertestans og demens.
Finske forskere har studert saunaens effekt. 102 deltakere, med en snittalder på 52 år, ble sendt inn i en 73 grader varm badstue i en halvtime. Alle hadde minst én risikofaktor for hjerte- og karsykdom.
– Vi sjekket effekten av å sitte i en badstue 30 minutter, og målte blant annet endringer i kroppstemperatur, blodtrykk og puls. Resultatene viste at kroppstemperaturen økte med to grader, blodtrykket ble redusert, og blodårene ble mer elastiske, sier Tanjaniina Laukkanen, som er en av forskerne bak studien.
BADSTUE GIR SAMME EFFEKT MODERAT TRENING
Hjertefrekvensen steg på samme måte som den gjør under moderat trening. Badstue kan altså ha god effekt på hjertet, men det kan også gi andre fordeler.
– Jeg tror at avslapningseffekten er viktig. Noen mener at det å sitte i en sauna kan sammenlignes med meditasjon, i tillegg til å påvirke sentralnervesystemet. Men her trengs der mer forskning. Følelsen av velvære er tilstede hos mange, og denne er ikke målbar. Men de fleste som foretrekker å sitte i en badstue, føler seg avslappet og i bedre humør etterpå, sier Laukkanen.
Øivind Rognmo, forsker og nestleder ved Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin ved St. Olavs hospital, mener at forskningen tyder på at sauna kan ha en positiv effekt.
– Det har blitt gjort flere studier som viser effekten av hyppig bruk av badstue, og resultatene viser at det er assosiert med lavere dødelighet.
DE SOM TOK BADSTUE, LEVDE LENGST
I 2015 kom resultatene av en studie som startet på 80-tallet: 2315 finske menn ble spurt om badstuevanene sine. 21 år senere, sjekket forskerne hvem som fortsatt levde.
Det viste seg at det var høyere dødelighet blant dem som tok badstue én gang i uken, sammenlignet med dem som gikk i badstuen to-tre ganger i uken. De mest ivrige saunabrukerne, hadde enda lavere risiko for å dø.
– Dette kan også ha en sammenheng med at de som bruker badstue mest, også har en sunnere livsstil. Dette er noe man ikke kan utelukke helt sikkert. Kanskje har de mest velstående personene en egen badstue, og dermed lettere tilgang. Det er ofte slik at de som er mest velstående, generelt har en sunnere livsstil, sier Rognmo.
BRYTER NED KROPPEN, FOR SÅ Å BYGGE DEN OPP
Rognmo forklarer at varmen kan ha en beskyttende effekt på hjerte- og karsystemet. Dette kan forklare noe av grunnen til at man ser noe av den samme effekten under og etter en treningsøkt.
– Trening øker kroppstemperaturen; blodsirkulasjonen øker, og vi blir varmere og svetter mer. Det samme skjer når vi sitter i en badstue.
Når vi trener, påfører vi kroppen stress. Det er noe som også kan skje når vi sitter i en badstue.
– Dette vil medføre en bedre hvileperiode etterpå. Man bryter ned kroppen, for så å bygge den opp igjen. Dette har godt effekt på blodomløpet, og kan gi mindre risiko for hjertesykdom i det lange løp.
BADSTUE GIR IKKE LIKE MANGE FORDELER SOM TRENING
Det høres jo veldig behagelig ut – du sitter i en varm badstue og hviler, mens effekten er den samme som ved en moderat treningsøkt. Men Rognmo forklarer at du ikke oppnår alle helsefordelene trening gir.
– Trening vil også gi deg fordeler i tillegg til det badstue gjør, spesielt med tanke på at det forbedrer kondisjonen, og styrker muskulatur og skjelett. Under trening vil også pulsen bli høyere, over lengre tid, noe som styrker hjertekapasiteten ytterligere.
Det er likevel ikke alle som bør tilbringe for mye tid i badstuen: Tidligere hjertesyke, spesielt de som nylig har hatt et hjerteinfarkt, bør være forsiktige.
– Den akutte pulsøkningen og oppvarmingen kan være ekstra belastende, noe som potensielt kan være farlig. Men det kommer også an på om personen er vant til å ta badstue. Det er mange faktorer som spiller inn, og det er vanskelig å fastslå noe med sikkerhet, sier Rognmo.
(Bilde: Scanpix. Forfatter: Ida Bergersen. Opprinnelig publisert på KK.NO)
Legg igjen et svar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.